1577 slottskriver på Bergenhus.  
1583-1590 rådmann i Bergen.

Han hadde i forlening 4 små gårder,  Åseby, Styve, og Hannevik og Strømsnes.

I litteraturen er det antydet at han kan tilhøre slekten Ruus, men det er ikke dokumentert.  Det er mer sannsynlig at navnet Ruus kun er kommet inn i slekten med hans svigerfar.
Som slottskriver var Hans Hansen en fremstående mann. Mange skrivere, fogder og andre ombudsmenn for danske lensmenn og godseiere bygget opp formuer og gods i Norge, ofte med harde og ulovlige midler. Opplysninger om misbruk av stilling er ikke funnet når det gjelder Hans, men to av hans svigersønner kommer i den kategorien. 
                                    
Som rådmann var Hans imot "rådmannsveitslen" (kostbare selskaper, middager o.l.). Han skrev etter 1586 til kongen og protesterte, noe som førte til oppheving av "rådmannsveitslen",
Hans fikk 09.07.1568 kongebrev på Ask gård som forlening på livstid, senere fikk han også gården Strømsnes med underliggende gårder på Askøy.  28. mai 1606 fikk sønnen Thomas brev på disse gårdene. Det er et indisium på at Hans da var død. 

Som rådmann i Bergen bodde Hans like utenfor byen, på sin gård Ask i Askøy prestegjeld.
Hans og Elsebe fikk 16. september 1574 kongebrev på noen ødegrunner på Stranden i Bergen. Senere ble disse disponert av svigersønnene Hans Rasmussøn og Laurits Markvardssøn og deres koner Ingeborg og Birgitte, som var døtre av Hans og Elsebe. Men Arent opplyser at samme ødegrunn og sjøgrunn har tilfalt ham og hans medarvinger etter avdøde Elsebe Thomasdatter og ber derfor om at han og konen får bruke og bebygge grunnene. Dette ble innvilget i kongebrev 28. oktober 1636.
Han fikk 25 juli 1578 brev for seg og hustru og barn på to gårder i Vågsbotnen i Bergen.  I 1584 fikk han borgerbrev i Bergen.

Det er antydet at Hans hadde gården Unneland i Arna.  Denne gården var senere i besittelse av svigersønnen Strange Jørgensen, og deretter av sønnen Thomas Hansen Ruus.

Hans ble begravet inne i Domkirken.
..